Målgruppe, kompetanse og utdanningsløp

Kommunikasjon og medier utgjør en sentral del av journalistutdanningen ved Mediehøgskolen. Emnet vil også være nyttig for den som søker en større forståelse av medier og kommunikasjon, for eksempel de som ønsker å undervise i mediefag.

Emnet skal gi studentene innsikt i teori og forskning om kommunikasjon i ulike former med spesiell vekt på mediekommunikasjon.

JO102 Kommunikasjon og medier inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.

Mål

Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg:

• kunnskap om
  • forholdet mellom medier, samfunn og kultur.
  • forholdet mellom mediene og brukerne.
  • mellommenneskelig kommunikasjon.
  • grunnleggende metodespørsmål.
• ferdigheter til å kunne
  • vurdere hvordan mediene preger samfunnet og dets medlemmer, og hvordan samfunnet preger mediene.
  • kommunisere mellommenneskelig, også på tvers av kulturgrenser.
  • bruke samfunnsvitenskapelig metode i møte med egen eller andres forskning.
• holdninger som fremmer
• en dypere forståelse for medienes plass og funksjon i samfunnet.

Innhold

Kommunikasjon og medier gir et medie- og kommunikasjonsteoretisk grunnlag for journalistisk arbeid. Emnet består av fire hoveddeler. Det tilbys en ekstra hoveddel for studenter som kan dokumentere høgskole- eller universitetseksamen innenfor det samme pensum som inngår i en av de fire delene.

1. Medier, samfunn og kultur
Denne delen gir en innføring i medienes egenskaper, funksjon og historie som institusjoner. Medienes rolle i samfunn og kultur drøftes. Temaer som mediekonkurranse og kulturforståelse vektlegges for å gi en bedre forståelse av medienes rolle før, nå og i fremtiden.

2. Mediene og brukerne
Denne delen gir en innføring i mediebruk og publikumsforskning. Medienes påvirkning i møte med enkeltmennesker drøftes med særlig vekt på barn og unge.

3. Mellommenneskelig kommunikasjon
Denne delen gir en kort innføring i generell kommunikasjonsteori og tverrkulturell kommunikasjon. Aktuelle utfordringer i journalistisk arbeid på tvers av kulturgrenser drøftes.

4. Grunnleggende metodespørsmål
Denne delen gir en innføring i grunnleggende metodespørsmål innenfor mediefag med vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. Journalisters bruk av forskningsmetoder og forskningsresultater drøftes.

5. Ekstra hoveddel. Bare for studenter som har fått fritak fra en av de fire delene ovenfor.
Denne delen er basert på selvstudium og en egen eksamen. Det legges opp et pensum på inntil 650 sider etter nærmere avtale med faglærer innenfor forskjellige temaområder. Studenten må søke fritak i god tid før undervisningen i emnet starter.

Organisering og arbeidsmåter

Det tilbys forelesninger innen alle delene i høstsemesteret. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.

Vurdering og vurderingsuttrykk

Les mer om Mediehøgskolen Gimlekollen

Se flere kurs fra Mediehøgskolen Gimlekollen (30)

12 Kurs i Journalistikk