Kurs: JO102 Kommunikasjon og medier (20 stp)
Mediehøgskolen Gimlekollen
Heltid Høgskole Klasserom
Kontakt oss


Målgruppe, kompetanse og utdanningsløp

Kommunikasjon og medier utgjør en sentral del av journalistutdanningen ved Mediehøgskolen. Emnet vil også være nyttig for den som søker en større forståelse av medier og kommunikasjon, for eksempel de som ønsker å undervise i mediefag.

Emnet skal gi studentene innsikt i teori og forskning om kommunikasjon i ulike former med spesiell vekt på mediekommunikasjon.

JO102 Kommunikasjon og medier inngår i Mediehøgskolens bachelorgrad i journalistikk på første semester.

 

 

Mål

Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg:

  • kunnskap om
    • forholdet mellom medier, samfunn og kultur.
    • forholdet mellom mediene og brukerne.
    • mellommenneskelig kommunikasjon.
    • grunnleggende metodespørsmål.
  • ferdigheter til å kunne
    • vurdere hvordan mediene preger samfunnet og dets medlemmer, og hvordan samfunnet preger mediene.
    • kommunisere mellommenneskelig, også på tvers av kulturgrenser.
    • bruke samfunnsvitenskapelig metode i møte med egen eller andres forskning.
  • holdninger som fremmer
    • en dypere forståelse for medienes plass og funksjon i samfunnet.

 

Innhold

Kommunikasjon og medier gir et medie- og kommunikasjonsteoretisk grunnlag for journalistisk arbeid. Emnet består av fire hoveddeler. Det tilbys en ekstra hoveddel for studenter som kan dokumentere høgskole- eller universitetseksamen innenfor det samme pensum som inngår i en av de fire delene.

1. Medier, samfunn og kultur
Denne delen gir en innføring i medienes egenskaper, funksjon og historie som institusjoner. Medienes rolle i samfunn og kultur drøftes. Temaer som mediekonkurranse og kulturforståelse vektlegges for å gi en bedre forståelse av medienes rolle før, nå og i fremtiden.

2. Mediene og brukerne
Denne delen gir en innføring i mediebruk og publikumsforskning. Medienes påvirkning i møte med enkeltmennesker drøftes med særlig vekt på barn og unge.

3. Mellommenneskelig kommunikasjon
Denne delen gir en kort innføring i generell kommunikasjonsteori og tverrkulturell kommunikasjon. Aktuelle utfordringer i journalistisk arbeid på tvers av kulturgrenser drøftes.

4. Grunnleggende metodespørsmål
Denne delen gir en innføring i grunnleggende metodespørsmål innenfor mediefag med vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærmingsmåter. Journalisters bruk av forskningsmetoder og forskningsresultater drøftes.

5. Ekstra hoveddel. Bare for studenter som har fått fritak fra en av de fire delene ovenfor.
Denne delen er basert på selvstudium og en egen eksamen. Det legges opp et pensum på inntil 650 sider etter nærmere avtale med faglærer innenfor forskjellige temaområder. Studenten må søke fritak i god tid før undervisningen i emnet starter.

 

 

Organisering og arbeidsmåter

Det tilbys forelesninger innen alle delene i høstsemesteret. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.

 

Vurdering og vurderingsuttrykk

Vurderingsformen i emnet er todelt:
a) Gruppe-eksamen i mellommenneskelig kommunikasjon (25 prosent)
b) Seks timers skriftlig eksamen (75 prosent)

Les mer om Mediehøgskolen Gimlekollen

Se flere kurs fra Mediehøgskolen Gimlekollen (30)

11 Kurs i Journalistikk

Kontakt oss

Våre kurs (31)

Sorter på søkerangering, kursnavn, pris, sted, kursdato,

3 år
På forespørsel
Studiet utruster til bedre å kunne forstå, forklare og forsvare den kristne troen i møte med spørsmål, innvendinger og andre livssynsalternativ.
3 år
På forespørsel
Studiet belyser sentrale begrep som samfunn og kultur, globalisering og religionens plass i samfunnslivet. Sosial-antropologi og kommunikasjonsteori er de viktigste fagli...
3 år
På forespørsel
Bachelorstudiet i journalistikk er beregnet på deg som vil bli journalist eller jobbe innen media.
På forespørsel
Samtidens mangfoldige og fragmenterte idéverden utfordrer til dypere kunnskap om tenkningens historie og forståelse av hvordan ideer begrunnes. Dette behovet gjelder både...
På forespørsel
Vitenskapens sentrale rolle i den aktuelle samfunnskonteksten utfordrer til dypere forståelse av vitenskapelig tenkning, og aktualiserer spørsmål omkring etikk og mennesk...
På forespørsel
Alle har en mening om mediene og om kommunikasjon. Mye av dette er personlig synsing. Målet med JO102 er å skaffe reell kjennskap til dette fagfeltet.
Mediemangfoldet utfordrer både til kartlegging av livssyn i mediene, til refleksjon omkring grunnlaget for etikken generelt og til forståelse og anvendelse av journalisti...
På forespørsel
Journalistikk er både en profesjon og en akademisk disiplin. Som et fundament for praktisk journalistisk arbeid er det nødvendig med kjennskap til og forståelse for ulike...
På forespørsel
Samfunnet er den arena der journalistene utfører sine oppgaver. For at disse oppgavene skal være mulig å utføre på en tillitsvekkende og god måte, må journalistene tilegn...
JO203 viderefører og utdyper perspektivene fra JO103 med vekt på livssynsanalyse, postmodernitet og journalistikkens kunnskapssyn.
På forespørsel
I journalistikken er det ofte behov for å trenge dypere inn i relevante og aktuelle tema. Det kan være i forbindelse med en sak som krever mer bakgrunnskunnskap, eller de...
På forespørsel
Journalistikk er både en profesjon og en akademisk disiplin. Som et fundament for praktisk journalistisk arbeid er det nødvendig med kjennskap til og forståelse for ulike...
På forespørsel
Samfunnet vårt preges av et mangfold av livssyn, kulturer og verdier. Dette utfordrer til gjensidig forståelse og åpen dialog.
Samtidens livssynsmangfold utfordrer til bevissthet både om hvilke elementer ethvert livssyn kan sies å bestå av og om hvilke former livssynene fremtrer i. Denne identifi...
Ethvert livssyn har apologetiske utfordringer i dette å måtte forholde seg til spørsmål, innvendinger og alternativer. Noen problemstillinger synes imidlertid å være mer ...
Gå til neste